the divine bird

Today I saw a crow settled on top of a wire. it was sunset and the light was brilliant. Whenever the bird moved to prune his feathers or take a look around, the light would hit his feathers and make them dazzle vividly of all might. A brief second the vagabond lit up and altered into a divine being. Then it got back into its original posture, and the bird was a bird again. He didn't seem to notice, he was simply enjoying the view.

The Swan

//flickr

Jeg leser en bok av Roald Dahl (alltid vært, og vil alltid være en av mine yndlingsforfattere) for øyeblikket. Den inneholder sju små historier. En av dem heter "The Swan", og den traff meg så hardt på en trist, vakker, grusom og sint måte. Jeg fant den igjen på nettet. Den bør virkelig leses.

The Swan by Roald Dahl

Også kan jeg samtidig anbefale en fin sang å høre på samtidig. Gjerne på repeat. Den er altfor kort.

Jeg liker ikke at så fine sanger er så altfor korte.

"Moon Pulls" - Múm

dagene går

Blomstene og Den Blinde Trostefuglen

Jeg stod og knipset av døde og stygge blomster på jobben i går. Da fór en tanke gjennom hodet mitt. Jeg var som Døden, jeg hentet de døende. Når jeg så stod og så utover bordet med over hundre like blomster som var vendt opp mot meg, ble jeg litt trist. Selv om de friske var vakre nå, måtte det bli til at jeg eller en annen måtte plukke dem igjen senere. Men det kommer alltids nye opp igjen, hvis vi er flinke til å hente inn de syke.

Senere den dagen fant vi en fugl som satt under et av langbordene utenfor. Det har fossregnet i hele dag, og den lille trosten var gjennombløt. Det var polakken som jobber her som hadde tatt dem med inn. Han syntes det var underholdende. Jeg tok med meg fuglen inn, det var ikke vanskelig i det hele tatt. Trosten var helt rolig og lunken. Jeg kjente pulsen dens gå i høygir, så jeg skyndte meg å legge den i en pappboks med tørkepapir under.

Hadde han vært i fin form hadde jeg latt den være, men det var den ikke. Øynene var tette. Jeg vet ikke hva som feilet den. I boksen blåste den seg opp av kulde, den virket så fraværende og sløv.

Jeg tok med meg trosten hjem. På et eller annet tidspunkt hadde jeg bestemt meg for at jeg ville gi den en ny sjanse. Jeg syntes fryktelig synd på den. Nå som jeg hadde gått og hentet døde blomster hele dagen, ville jeg prøve å gi nytt liv til fuglen. Jeg fikk den med meg i en lukket pappboks med lufteåpning, da jeg kom hjem lå den helt rolig i boksen og sov, til tross for at jeg hadde syklet med den og boksen gynget som i urolig sjø. Jeg satte boksen i det varme badet, utenfor rekkevidde til katten min, og dekket bunnen med et håndkle. Jeg prøvde opptil flere ganger å gi Trosten mat, men han orket ikke. Han reagerte knapt på at jeg var der, og det virket som han sovnet nesten med en gang jeg forlot rommet. Å, han var så sliten. Jeg så at han fikk tilbake varmen etterhvert, for han blåste seg ikke opp lenger. Så jeg lot han være, slik at han fikk hvile seg i den mørke boksen.

I dag fant jeg ham død. Det virker som han bare tippet over og døde. Jeg hadde planlagt å ringe dyrebeskyttelsen i Bergen etter tips fra en venninne av meg. Men nå er for sent. Nå må jeg være Døden igjen for å hente og begrave ham. Jeg tror ikke at jeg forlenget døden hans på en negativ måte. Jeg tror han sovnet inn. Håper jeg.

Men det er som med blomstene. De varer ikke for all evighet. De blir også bli syke og gamle, og da må man ta hånd om dem. Ellers kommer ikke de unge og friske frem. Sånn er livet. Det er mange andre troster som vokser opp. Men denne karen greide det ikke. Skulle ønske han gjorde det.

//bilder: private

Mountain Chief

//wiki

Only 38 days left until I leave the northern hemisphere and travel to the other side of earth.

For how long will I be walking upside down?

http://www.flickr.com/photos/davidwallace/2256874441

ulvehodet og den filippinske mannen

Aaaah! I dag tidlig våknet jeg opp sint. Skal jeg forklare hvorfor?

Jeg drømte.

Noen detaljer er litt tåkete, men jeg skal prøve å forklare.

Det var i nabolaget mitt. To ulver. Jeg stod og stirret tanketomt ut mot et hus, da den ene kom luskende. Så var det også plutselig en annen der. Den ene ulven virket gammel, skjør og snill. Den andre derimot virket mer truende og farlig. Så åpenbarte plutselig en sau seg (kanskje den hoppet ut fra en busk eller noe, jeg husker ikke). Den ene ulven, antageligvis den 'slemme' (det er det som gir mest mening), gikk bort til sauen som stod helt stille, og begynte å dytte og gnage litt på den. Ulven begynte så fingerferdig å klore av centimeterlange hudstrimler av sauen, som den spiste. Den stirret på meg og smilte, og sa ikke et ord. Så sa noe stopp hos meg, og jeg bestemte meg for at nok var nok. Jeg dro med meg ett stykk slem ulv og opprevet sau bort til huset og satte dem fra meg på gårdsplassen. Skulle visst ringe veterinæren.

Da jeg kom ut igjen, var de ikke der. Jeg snudde hodet og så et avrevet ulvehode med gapende øyne falle ned i søppeldunken oppå resten av kroppen. Jeg vet at sauen også var død, men så den aldri igjen. Det stod en mann med filipinske trekk i oppkjørselen ved en truck og smilte. Han så veldig fornøyd ut med hva han hadde gjort. Jeg var helt forvirret.

Nå husker jeg ikke om det var den slemme eller gode ulven som var i søppelkassen, men jeg tror det var den gode.

Så braste det helt for meg, og jeg skrek med lungenes kraft mot mannen og skjelte ham til de grader ut. Jeg tror jeg kalte ham for "et forferdelig menneske" o.l. Mens jeg vellet ut med negativ fråding, krympet mannen seg mer og mer, og så til slutt riktig trist og lei seg ut.

Også våknet jeg. Sint.

Jeg tror. Jeg tror at... mannen trodde han gjorde meg en stor tjeneste. Han drepte ulven, dyret som spiser og skader alt budskap. Ulven er alltid den store slemme, det er det vi har vokst opp med å høre. Men jeg vet ikke om det var den gode eller onde ulven han drepte. Men jeg er veldig sikker på at det var den gode, og at det var derfor jeg ble så ekstra sint. (I etterkant har jeg blitt litt flau over hvordan jeg skjelte ut mannen. Jeg leser nemlig "To Kill A Mockingbird" for øyeblikket. De som har lest den vil skjønne hvorfor)

Kanskje har disse karakterene i drømmen min også symboliske betydninger? Er det slik at jeg prøver og prøver å ordne opp i ting som gjør uskyldige urett (ulven tar sauen), men mislykkes, fordi meningene mine strider mot det andre mener? Eller at jeg rett og slett ikke har kontroll over det som skjer? Det hele endte jo også med at feil ulv ble tatt.

Så er det også en mulighet at drømmen har oppstått av små ting fra de siste dagene. I naturfagen diskuterte vi om ulveproblemene til sauebøndene, og den filippinske mannen kommer fra et bilde i en presentasjon jeg lagde i fjor.

Å, jeg vet ikke. Jeg prøver å se etter tegn som kanskje bare er vissvass uansett. Men jeg er så interessert i de drømmene jeg husker.

Visste du forresten at de personene vi ser i drømmene våre, alltid er personer vi har sett før? Det kan være alt fra ansikter på tv eller som vi har sett på gata. Hjernen har gjemt disse ansiktene dypt nedi et sted der sola aldri skinner. Jeg husker jeg leste det et sted. Jeg husker også denne historien om en drømmemann som har invadert mange tusen folk sine drømmer:

This Man