Songbird On Departure

Uff, merker du at sommeren tar sine siste åndedrag? Hun har dratt med det siste toget som gikk, drar kanskje et sukk og sovner i en rar stilling. Regnet har holdt henne nede i bakken, det er slitsomt det. Nå står høsten på perrongen, med et melankolsk dog lurt smil og glipper kofferten med de gule bladene og kulden rett ned i gulvet.
Hun skulle tatt et senere tog. Hvorfor gikk det ingen senere tog? Jeg skulle ønske det gikk et senere tog. Høsten kunne sittet på en benk og lest en avis han fant i søppelbøtta så lenge.

Ikke at det er noe galt med høsten. Han er jo en kunstner med forkjælighet for varme farger.


Nå hører jeg på klimpringenstampingensyngingenorkestramusikken til Beirut. dududuu. Men det er ikke poenget. Jeg gleder meg til å besøke den greske sommeren i Analipsi med Sunniva, Willy og Mamma.

Jeg glemte hva det var jeg skulle si. Det er irriterende.
Nei, vent! Der kom det.
Isted leste jeg igjennom de eldste innleggene mine. Gøy å kjenne seg igjen, selv om det har gått en god stund siden den gang.

Nå høres det ut som om jeg har levd et liv alt.

Forresten så skal jeg bytte klasse, av diverse grunner. Skolen er fin den.



Jeg har et ønske. Kan noen si hei til meg? Jeg ser dere. Det tar ikke mer enn kanskje to museklikk og tre tastetrykk.