Øyafestivalen og Mew!

La meg fortelle.
Vi dro inn med busstogt-bane-t-banetrikk før vi fulgte strømmen inn til Øya (relativt tidlig, altså).
Vi tuslet litt rundt før vi så på åpningsshowet med Jaga Jazzist (gøy å se på trommissen) etterfulgt av Pony the Pirate på en annen scene. Så gikk og så på Bon Iver (De var flinke) før vi kjøpte oss mat. Vi kjøpte oss også den samme t-skjorten (mew engel på), pluss at jeg også kjøpte meg en av de nye t-skjortene og en hettegenser! De er så fine, jeg vil gro fast i dem.
Der møtte vi også på Mewkid (www.mewkid.blogg.no) og venninnen hennes. Jeg turte ikke si hei med det første, men hun var jo såklart kjempehyggelig så snart jeg klarte å hilse. Etterpå gikk vi over til Enga for å se på Band of Horses og kapre oss noen gode plasser foran.
30-20 minutter før de skulle spille, HAGLET det ned en regnskur. Kristine fløy og fant regnponchoer, så vi ble heldigvis bare halvbløte. Men vi stod i hele fire-fem timer i våte sko, men det gjorde ingenting til slutt. Fordi, vi klarte nemlig å klemme oss helt forrest inn til gjerdet til slutt.

Så stod vi der.
Når BOH gikk av scenen, kom det en mann med mewgenser og begynte å ordne med kabler og utstyr på scenen. Jeg tror det var Kasper i crewet til Mew. Det tok en time å vente til forestillingen begynte, men tiden fløy. Vi stod helt forrest, i midten.
Så kom de.
Åh, de var så strålende. Jonas sang så herlig. Han stod fem meter unna oss. De var virkelig i storform alle sammen. Jeg begynte nesten å grine flere ganger. Det var fantastisk. Helt utenomjordisk. Jeg mangler helt ord. Jeg er så glad jeg falt for dem. Jeg elsker dem. Man kunne ikke gjøre noe annet enn å danse og synge med. Men i løpet av de to første sangene kom det en solid vegg med fotografer foran oss og blokket alt som kan kalles utsikt.
Hjertet mitt hopper bare av å tenke på forestillingen. Nå kan jeg ikke fatte det lenger.
Jeg, har sett Mew?
Det var som en drøm du vil at bare skal vare og vare og vare.
Nå hører jeg og Kristine og Marte på Introducing Palace Players. Jeg klarer bare å tenke på gårsdagen. Det var så utrolig. Vi har hørt og sunget sangene dems hele dagen lang, nesten uten stans. Jeg er blitt forkjølet og har muligens en antydning til feber, men jeg vil bare tilbake til gårsdagen.

Neste gang Mew skal til Norge. Da er jeg der.

Bilder tatt med mobilen min:



Trykk på! Selv om det er dårlig kvalitet.


To bilder jeg fant på nett:




Kristine rakk å filme litt av 156 før kameraet døde: