Men det var da Mew kom at hele salen eksploderte.
De åpnet med en del gamle slagere, før satte i gang med ting fra det nye albumet, pluss flere eldre låter. Jonas spilte New Terrain + Nervous + She Came Home For Christmas på piano. Jeg trodde jeg skulle smelte. Det var så vakkert.
Ogsåogså var det to ganger der Jonas holdt mikrofonen ut til publikumet. Da smilte han. Jeg følte at han så på meg noen ganger da han så oppover mot galleriet, der vi under atten år satt (VI FIKK IKKE LOV TIL Å STÅ AV DE GRETNE VAKTENE >:( ). Da gikk det plutselig frysninger gjennom meg. Jeg sverger. Under Hawaii kom det opp dansende reinsdyr, som han hadde lagd. Hvor utrolig er ikke det? Jeg har til og med kapret meg en t-skjorte med dem på, pluss en bag og enda en t-skjorte. Bo takket oss masse, og de fortalte oss at det hadde vært deilig å spille for oss. Doktoren spilte faktisk på gitar i løpet av Snow Brigade, det overrasket meg.
Og selvfølgelig avsluttet de med Comforting Sounds. Hjerteskjærende vakkert.
Jeg vil tilbake. Det er nesten så jeg gråter nå. Er det virkelig mulig å elske et band så høyt?
1 kommentar:
takk!:)
Legg inn en kommentar