do you love it?

Hvordan å faktisk kunne innse det før det er for sent?

13. Februar var jeg på Mews ekstrakonsert. Det var stort, og fantastisk. Men det jeg ikke kan begripe - er meg selv. Dette var tredje gang jeg fikk sett dem på under ett år - mer enn hva jeg kunne ha ønsket meg. Men hodet mitt var ikke helt med. Nå har jeg vært helt hodestups forelsket i Mew i over to år alt, og har konstant drømt om å endelig få se dem live. Og når jeg endelig fikk gjort det, så kunne jeg ikke fatte det. De stod foran meg, musikken tordnet, hadde jeg vært en slags supermannpsyko kunne jeg sikkert klart å storme opp og rive tak i buksekanten eller skoen til en av dem. Kroppen min kunne ikke fatte det. Overhodet ikke. Uansett hvor mye jeg prøvde å få meg selv til å innse det, føltes det ikke som om jeg var et av de heldige individene som fikk oppleve noe så stort som å se en av sine mest kjære ting i verden. Jeg danset og sang og klappet og skrek, men jeg følte det liksom ikke, jeg følte at jeg ikke. var. tilstede.

Så var konserten slutt. Og så kjente jeg noe. Noe. Noe som vokste, for hvert minutt etter at den triste personen kjørte avsted i bilen sin på slutten av Louise Louisa. Det ble større og større, for hvert kvarter, hver time, hver dag. Resten av uka satt jeg med en ballong inne i brystkassa. Jeg var i lykkesrus. Nesten som å være forelska. Først da skjønte jeg at jeg hadde sett dem. Hvorfor kom konserten til meg først da? Det er det jeg ikke skjønner. Nesten som om jeg ikke klarer å fatte at Mew egentlig eksisterer. Det er rart. Men jeg vil se dem igjen, og igjen, og igjen og igjen - jeg får ikke nok. Lurer på om det er flere som opplever ting slik som jeg.

Det er det jo. Hadde vært artig å høre.

the comical bird

Mewkveld

Ååå, sommerfugler - sommerfugler! Det føles som om jeg skal lette avsted til himmelen. Mew konserten i går var så fantastisk til de dager. Jeg og Kristine møtte noen Frengers fra mewforumet, før vi gikk til Sentrum scene. Oppvarmingsbandet het Tzars, og de var ikke så aller verst, synes jeg.

Men det var da Mew kom at hele salen eksploderte.

De åpnet med en del gamle slagere, før satte i gang med ting fra det nye albumet, pluss flere eldre låter. Jonas spilte New Terrain + Nervous + She Came Home For Christmas på piano. Jeg trodde jeg skulle smelte. Det var så vakkert.

Ogsåogså var det to ganger der Jonas holdt mikrofonen ut til publikumet. Da smilte han. Jeg følte at han så på meg noen ganger da han så oppover mot galleriet, der vi under atten år satt (VI FIKK IKKE LOV TIL Å STÅ AV DE GRETNE VAKTENE >:( ). Da gikk det plutselig frysninger gjennom meg. Jeg sverger. Under Hawaii kom det opp dansende reinsdyr, som han hadde lagd. Hvor utrolig er ikke det? Jeg har til og med kapret meg en t-skjorte med dem på, pluss en bag og enda en t-skjorte. Bo takket oss masse, og de fortalte oss at det hadde vært deilig å spille for oss. Doktoren spilte faktisk på gitar i løpet av Snow Brigade, det overrasket meg.

Og selvfølgelig avsluttet de med Comforting Sounds. Hjerteskjærende vakkert.

Jeg vil tilbake. Det er nesten så jeg gråter nå. Er det virkelig mulig å elske et band så høyt?

yet again

I overimorgen, på lørdag, da skjer det noe stort. For meg betyr det all verden og mer til.
Jeg skal se Mew på Sentrum scene.
Hjertet mitt bobler.

sometimes

Repeaterbeater

Skolen er slitsom for tiden, men jeg gleder meg skikkelig til høstferien nå.

MEN SE PÅ DETTE:::

Se! Himmel! Blodig fantastisk. Det er så bra. JeggledermegtilNovember.

haha, dette har blitt til en mewblogg.

Gratulerer så mye med 33 år ( i går), Jonas Bjerre (:

:

Jeg liker bilder.

spesielt fine bilder.

No More Stories/ Are Told Today/ I'm Sorry/ They Washed Away/ No More Stories/ The World Is Grey/ I'm Tired/ Let's Wash Away/

Fy fader.
Det blir bare bedre og bedre og bedre og bedre. Sometimes Life Isn't Easy ♥



Jeg har bakt boller som ble rundstykker. Jeg kommer ikke til å nå langt :( eller så må jeg bare begrense den eksperimentale siden min.

Øyafestivalen og Mew!

La meg fortelle.
Vi dro inn med busstogt-bane-t-banetrikk før vi fulgte strømmen inn til Øya (relativt tidlig, altså).
Vi tuslet litt rundt før vi så på åpningsshowet med Jaga Jazzist (gøy å se på trommissen) etterfulgt av Pony the Pirate på en annen scene. Så gikk og så på Bon Iver (De var flinke) før vi kjøpte oss mat. Vi kjøpte oss også den samme t-skjorten (mew engel på), pluss at jeg også kjøpte meg en av de nye t-skjortene og en hettegenser! De er så fine, jeg vil gro fast i dem.
Der møtte vi også på Mewkid (www.mewkid.blogg.no) og venninnen hennes. Jeg turte ikke si hei med det første, men hun var jo såklart kjempehyggelig så snart jeg klarte å hilse. Etterpå gikk vi over til Enga for å se på Band of Horses og kapre oss noen gode plasser foran.
30-20 minutter før de skulle spille, HAGLET det ned en regnskur. Kristine fløy og fant regnponchoer, så vi ble heldigvis bare halvbløte. Men vi stod i hele fire-fem timer i våte sko, men det gjorde ingenting til slutt. Fordi, vi klarte nemlig å klemme oss helt forrest inn til gjerdet til slutt.

Så stod vi der.
Når BOH gikk av scenen, kom det en mann med mewgenser og begynte å ordne med kabler og utstyr på scenen. Jeg tror det var Kasper i crewet til Mew. Det tok en time å vente til forestillingen begynte, men tiden fløy. Vi stod helt forrest, i midten.
Så kom de.
Åh, de var så strålende. Jonas sang så herlig. Han stod fem meter unna oss. De var virkelig i storform alle sammen. Jeg begynte nesten å grine flere ganger. Det var fantastisk. Helt utenomjordisk. Jeg mangler helt ord. Jeg er så glad jeg falt for dem. Jeg elsker dem. Man kunne ikke gjøre noe annet enn å danse og synge med. Men i løpet av de to første sangene kom det en solid vegg med fotografer foran oss og blokket alt som kan kalles utsikt.
Hjertet mitt hopper bare av å tenke på forestillingen. Nå kan jeg ikke fatte det lenger.
Jeg, har sett Mew?
Det var som en drøm du vil at bare skal vare og vare og vare.
Nå hører jeg og Kristine og Marte på Introducing Palace Players. Jeg klarer bare å tenke på gårsdagen. Det var så utrolig. Vi har hørt og sunget sangene dems hele dagen lang, nesten uten stans. Jeg er blitt forkjølet og har muligens en antydning til feber, men jeg vil bare tilbake til gårsdagen.

Neste gang Mew skal til Norge. Da er jeg der.

Bilder tatt med mobilen min:



Trykk på! Selv om det er dårlig kvalitet.


To bilder jeg fant på nett:




Kristine rakk å filme litt av 156 før kameraet døde:

repeaterbeater

Aaaah, ren og skjær eksplosjon av de herligste grader! No More Stories er virkelig lovende! SPOL FREMOVER! Eller send meg fremover med en tidsmaskin så jeg får snappet med meg en kopi og dratt tilbake så jeg får nytt sommerferien fullt ut.

Spinner: Last ned Repeaterbeater

why should i? no reason why

let's dance dance through the summer snow

Ved alle geiters skjegg.
Sommeren er her.
Sommersnøen virvler rundt.
Jeg grein; 6 på engelsk muntlig.

Og det beste av alt.
//INTRODUCING PALACE PLAYERS // ♥♥♥

http://www.myspace.com/mew

Hør. Du må. Du kan ikke la være. Første og eneste sangen på siden. Du kan ikke ta feil.

Dette er helt sykt. Rytmen. Klovner. Hjertet mitt steg som i en berg-og-dalbane det øyeblikket jeg hev meg på senga med hodetelefonene på, og hørte den rytmiske gitarklimpringen til Bo Madsen plirre gjennom. Så kom synthen og trommene og Jonas sin stemme. Fy søren. Den går i så mange retninger. Jeg visste de ville klare det.

Sommeren blir fantastisk. Øya blir kongekonge. Jeg kan for helvete ikke vente.

let's dance dance
heilt tullerusk
i know, i know
but we don't care ♥

HØØØØR

JA! Lydverket sendte et intervju med Mew om det nye albumet deres i går kveld! Det føles som om hjertet mitt hopper over noen slag, med tanken på de nye sangene man kan skjelne i bakgrunnen! Jeg kan ikke tro at de nå endelig begynner å røre på seg igjen \o/ wheeeeeeeeee

http://www.nrk.no/lydverket/mew-synes-du-er-kjedelig/

http://www.nrk.no/lydverket/har-mew-forsvunnet-i-skogen/

hele programmet (med norsk undertekst:
http://www1.nrk.no/nett-tv/klipp/494059

MEW!

JESS! Gjett hva? Nei?

Jo!

Mew kommer på øya!
Jeg kan drepe for å komme dit, sett at det er nødvendig.

BISMARCK

Da var det nok på tide med en ny oppsummering 8)

I går holdt jeg meg hjemme fra trening. Det var ikke det at jeg ikke hadde lyst, men fikk ikke lov av mamma siden jeg var i dårlig form. Heldigvis gikk det over : D På skolen i dag satt vi to timer og hørte på folk fra DnB NOR holde foredrag, før vi fikk lunsj av dem. Senere så vi på denne filmen;

http://www.imdb.com/title/tt0252444/

Men folk klarte simpelten ikke å holde kjeft, så det var vanskelig å følge med.
Når jeg kom hjem måkte jeg innkjørselen vår. Vet du hva som er veldig typisk? Å først gjøre jobben, før man finner ut av at man bare har tatt en omvei. Vi hadde en stor snøskuffe allikevel..

Så dro jeg med mamma på CC. OG GJETT HVA! DE HAR SUSHI DER! : DDD Da ble jeg glad!
De har både nylig laget Sushi i diverse pakker, og Sushisi (Nigiri pakke som man tilbereder selv) i fryseren. Eneste ulempen er at det er svinedyrt. Det kostet 79 for den minste pakken, og den inneholdt ikke mye. Blir tydeligvis betegnet som gourmémat.

Etterpå jogget jeg en tur. Selvfølgelig endte det med at jeg valgte feil rute så jeg måtte gå over åkre med snø opp til knærne.
menmen! Godt å komme hjem til Sushi og reker. Jeg er fortsatt mett, og glad for at dette var første gangen jeg smakte Sushi. Det var nam. Også fulgte det med en liten søt plastfisk som inneholdt Soyasaus.

Sånn ellers er jeg glad for at Mew endelig har latt seg høre fra igjen! (dessverre ikke noe øregodis, men bra nyheter er det nå)



http://www.spin.com/articles/exclusive-album-preview-mew

Juni! I år! Jeg kan knapt vente. Det er så spennende.

Sånn ellers har vokalisten lagd seg egen side med masse rart i:

www.jonasbjerre.com

Absolutt verdt å ta seg en titt. For en verden han har skapt seg.

Også synes jeg folk burde se denne:

http://www.newgrounds.com/portal/view/449872

Usj. Jeg skriver så dårlig nå. Slik går det når man venter med å dra ut proppen når det flyter over.

Dårlig formulert.
Det gav lite mening.
Nå skal jeg se Ponyo on the Cliff by the Sea.