Strutseløp

A Jacksonville, Florida, man with an Ostrich-drawn cart, circa 1911

I noen land - som Afrika - er det en helt vanlig ting å ri på og konkurrere med strutser.

Sånn ellers er det ganske uvanlig.

Strutsene blir utstyrt og ridd slik som konkurransehester; bitt, tøyler og spesiallagde saler. Det at den er raskere enn hesten tar igjen for at den er så sta og vrang å styre.

Strutseløp er selvfølgelig langt mer interessant enn hesteløp.

Snart jul snart jul!

Det ser ut som vår her, det er nesten litt leit. Nå skal jeg snart på trening men DET er virkelig uinteressant.

Dagene går vekk til skole og skole og skole. Jeg gleder meg til ferie! Da skal jeg til Tyskland og kose meg. Det er fælt at jeg ikke har snakket med pappa eller Alexander på så lenge. Å holde kontakten har aldri vært min sterke side (spark meg bak).

Uansett har jeg nettopp vært hos Kristine og holdt overraskelsesbursdagsfest for Jonas sammen med henne, Kristina, Nanna og etterhvert Theo.

Nå er det... 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8 til ferie. Flaxkalenderen min er bare juggel forresten. Jeg NEKTER å tro på at hver andre person vinner! Puff.

From the moment we are born and hear our parents lips flutter streams of whispered tales, we crave for more. "Tell me about the little bear just one more time, please! I promise I will sleep afterwards!"

And then our parents would sigh and tell us about the boy and the bear yet again. Even though we had heard it seven times the past month already.

we're stardust

Mewkveld

Ååå, sommerfugler - sommerfugler! Det føles som om jeg skal lette avsted til himmelen. Mew konserten i går var så fantastisk til de dager. Jeg og Kristine møtte noen Frengers fra mewforumet, før vi gikk til Sentrum scene. Oppvarmingsbandet het Tzars, og de var ikke så aller verst, synes jeg.

Men det var da Mew kom at hele salen eksploderte.

De åpnet med en del gamle slagere, før satte i gang med ting fra det nye albumet, pluss flere eldre låter. Jonas spilte New Terrain + Nervous + She Came Home For Christmas på piano. Jeg trodde jeg skulle smelte. Det var så vakkert.

Ogsåogså var det to ganger der Jonas holdt mikrofonen ut til publikumet. Da smilte han. Jeg følte at han så på meg noen ganger da han så oppover mot galleriet, der vi under atten år satt (VI FIKK IKKE LOV TIL Å STÅ AV DE GRETNE VAKTENE >:( ). Da gikk det plutselig frysninger gjennom meg. Jeg sverger. Under Hawaii kom det opp dansende reinsdyr, som han hadde lagd. Hvor utrolig er ikke det? Jeg har til og med kapret meg en t-skjorte med dem på, pluss en bag og enda en t-skjorte. Bo takket oss masse, og de fortalte oss at det hadde vært deilig å spille for oss. Doktoren spilte faktisk på gitar i løpet av Snow Brigade, det overrasket meg.

Og selvfølgelig avsluttet de med Comforting Sounds. Hjerteskjærende vakkert.

Jeg vil tilbake. Det er nesten så jeg gråter nå. Er det virkelig mulig å elske et band så høyt?

hi

hi
Originally uploaded by Khanran

Jeg surrer litt

Nå prøver jeg meg frem med et annet utseende på bloggen. Jeg ble så lei av at templaten jeg hadde var så "smal" og skjærte i stykker bildene mine. Det er et spørsmål om html kunnskaper, men det har ikke jeg, så da får det bli slik inntil videre. Får se hvordan dette blir x: Hvis jeg ikke liker det bytter jeg tilbake til den smale sti.

Nu er jeg hos Kristine, og ser på Senkveld c:

Jeg liker, og skjønner forresten ikke at folk avslutter samtaler med

hei!

true-blue
Originally uploaded by Khanran