darling, you're so bright. maybe you're a stranger instead.

livshistorien

“We ate the birds. We ate them. We wanted their songs to flow up through our throats and burst out of our mouths and so we ate them. We wanted their feathers to bud from our flesh. We wanted their wings, we wanted to fly as they did, soar freely among the treetops and the clouds, and so we ate them. We speared them, we clubbed them, we tangled their feet in glue, we netted them, we spitted them, we threw them onto hot coals, and all for love, because we loved them. We wanted to be one with them. We wanted to hatch out of clean, smooth, beautiful eggs, as they did, back when we were young and agile and innocent of cause and effect, we did not want the mess of being born and so we crammed the birds into our gullets, feathers and all, but it was no use, we couldn’t sing, not effortlessly as they do, we can’t fly, not without smoke and metal, and as for the eggs we don’t stand a chance. We’re mired in gravity, we’re earthbound. We’re ankle-deep in blood, and all because we ate the birds, we ate them a long time ago, when we still had the power to say no.”

— Margaret Atwood

We Only Dream of What We Know

Our dreams are frequently full of strangers who play out certain parts – did you know that your mind is not inventing those faces – they are real faces of real people that you have seen during your life but may not know or remember? The evil killer in your latest dream may be the guy who pumped petrol in to your Dad’s car when you were just a little kid. We have all seen hundreds of thousands of faces through our lives, so we have an endless supply of characters for our brain to utilize during our dreams.

link

Jeg har fått bytte klasse til 1sth! Hei Elisabeth c:

Nå ser jeg på Porco Rosso og drikker sjokolademelk. Namnam.

tip-toe waltz with me
that's worse you see
we could go

did you exist in that place
or was it just a space
herculean to fill

travel with me, i say
but don't push
the edge is sharp

quite suprised to know
was it all too big?

go and shout
you won't be found
cause your eyes are stitched

the cars go so fast
yellow lights dazzle
but no stars

we could go,
you know

Uff, merker du at sommeren tar sine siste åndedrag? Hun har dratt med det siste toget som gikk, drar kanskje et sukk og sovner i en rar stilling. Regnet har holdt henne nede i bakken, det er slitsomt det. Nå står høsten på perrongen, med et melankolsk dog lurt smil og glipper kofferten med de gule bladene og kulden rett ned i gulvet.
Hun skulle tatt et senere tog. Hvorfor gikk det ingen senere tog? Jeg skulle ønske det gikk et senere tog. Høsten kunne sittet på en benk og lest en avis han fant i søppelbøtta så lenge.

Ikke at det er noe galt med høsten. Han er jo en kunstner med forkjælighet for varme farger.


Nå hører jeg på klimpringenstampingensyngingenorkestramusikken til Beirut. dududuu. Men det er ikke poenget. Jeg gleder meg til å besøke den greske sommeren i Analipsi med Sunniva, Willy og Mamma.

Jeg glemte hva det var jeg skulle si. Det er irriterende.
Nei, vent! Der kom det.
Isted leste jeg igjennom de eldste innleggene mine. Gøy å kjenne seg igjen, selv om det har gått en god stund siden den gang.

Nå høres det ut som om jeg har levd et liv alt.

Forresten så skal jeg bytte klasse, av diverse grunner. Skolen er fin den.



Jeg har et ønske. Kan noen si hei til meg? Jeg ser dere. Det tar ikke mer enn kanskje to museklikk og tre tastetrykk.

she's so destroyed by ~Snovind on deviantART


grashoppa by ~Snovind on deviantART


solar berries by ~Snovind on deviantART

tilbake til skolen

En ting jeg ikke skjønner, er lesertallet mitt. Etter at jeg tryllet frem besøkstelleren i margen (--->) har den bare skutt opp i været. Tidligere hadde jeg en for hvert eneste besøk, men nå er det for hvert enkeltindivid. Aldri hadde jeg trodd at så mange personer leser/har lest/snublet innom bloggen min. Hvor dere kommer fra skjønner jeg heller ikke, for alle er som spøkelser som man bare.. _vet_ at er der, men som ikke avslører seg selv.

Katta er forresten fint og stort. Jeg begynte der på mandag.

Jeg har tørket støv av gitaren min og begynt å spille igjen. Se så fin hun er!






Jeg har også en ukulele:





Og vettu hva! I går var jeg innom butikken for å se etter cashewnøtter. Jeg fant så en pose som hadde gått ut sist måned, og fikk den søren meg gratis! 500 gram som egentlig kostet 78 kroner. Og de smaker aldeles nydelig.

Anbefalinger

Jeg har en side/blogg jeg vil anbefale:

http://postsecret.blogspot.com/

Postsecret handler om at folk sender inn postkort, hvor de har skrevet ned en av sine hemmeligheter. Det varierer hvor dype de er, men det er noe fascinerende med å lese gjennom dem. De oppdaterer hver søndag.


Tre bøker jeg har lest i det siste, og vil anbefale. 1984 og Animal Farm er egentlig et must å lese. Du kommer ikke utenom de i det daglige liv, selv om du ikke er klar over det:

Både 1984 og Animal Farm er blitt filmatisert, her er Animal Farm:

http://www.youtube.com/watch?v=NZldlyeR8DU

Jeg har forresten begynt å legge inn bilder til dagboken jeg skrev i Tyskland c:

Fotografier

Jeg er ingen flink fotograf, men jeg prøver, altså. I tillegg til tegnekontoen min på DeviantART, har jeg også en for fotografiene mine - www.snovind.deviantart.com


In a big, big way... by ~Snovind on deviantART


Ballad of the Dead by ~Snovind on deviantART

Denne tok jeg i Ravensbrück i sjøen hvor de dumpet asken av fangene. Den fløt foran oss under minnestunden og lette etter mat. Det var et spesielt syn, kan du si.


you forgot your glasses by ~Snovind on deviantART

Bestemor!


tomatoes by ~Snovind on deviantART


care. crossing. silentgaps.ful by ~Snovind on deviantART


hear me out by ~Snovind on deviantART

No More Stories/ Are Told Today/ I'm Sorry/ They Washed Away/ No More Stories/ The World Is Grey/ I'm Tired/ Let's Wash Away/

Fy fader.
Det blir bare bedre og bedre og bedre og bedre. Sometimes Life Isn't Easy ♥



Jeg har bakt boller som ble rundstykker. Jeg kommer ikke til å nå langt :( eller så må jeg bare begrense den eksperimentale siden min.

Øyafestivalen og Mew!

La meg fortelle.
Vi dro inn med busstogt-bane-t-banetrikk før vi fulgte strømmen inn til Øya (relativt tidlig, altså).
Vi tuslet litt rundt før vi så på åpningsshowet med Jaga Jazzist (gøy å se på trommissen) etterfulgt av Pony the Pirate på en annen scene. Så gikk og så på Bon Iver (De var flinke) før vi kjøpte oss mat. Vi kjøpte oss også den samme t-skjorten (mew engel på), pluss at jeg også kjøpte meg en av de nye t-skjortene og en hettegenser! De er så fine, jeg vil gro fast i dem.
Der møtte vi også på Mewkid (www.mewkid.blogg.no) og venninnen hennes. Jeg turte ikke si hei med det første, men hun var jo såklart kjempehyggelig så snart jeg klarte å hilse. Etterpå gikk vi over til Enga for å se på Band of Horses og kapre oss noen gode plasser foran.
30-20 minutter før de skulle spille, HAGLET det ned en regnskur. Kristine fløy og fant regnponchoer, så vi ble heldigvis bare halvbløte. Men vi stod i hele fire-fem timer i våte sko, men det gjorde ingenting til slutt. Fordi, vi klarte nemlig å klemme oss helt forrest inn til gjerdet til slutt.

Så stod vi der.
Når BOH gikk av scenen, kom det en mann med mewgenser og begynte å ordne med kabler og utstyr på scenen. Jeg tror det var Kasper i crewet til Mew. Det tok en time å vente til forestillingen begynte, men tiden fløy. Vi stod helt forrest, i midten.
Så kom de.
Åh, de var så strålende. Jonas sang så herlig. Han stod fem meter unna oss. De var virkelig i storform alle sammen. Jeg begynte nesten å grine flere ganger. Det var fantastisk. Helt utenomjordisk. Jeg mangler helt ord. Jeg er så glad jeg falt for dem. Jeg elsker dem. Man kunne ikke gjøre noe annet enn å danse og synge med. Men i løpet av de to første sangene kom det en solid vegg med fotografer foran oss og blokket alt som kan kalles utsikt.
Hjertet mitt hopper bare av å tenke på forestillingen. Nå kan jeg ikke fatte det lenger.
Jeg, har sett Mew?
Det var som en drøm du vil at bare skal vare og vare og vare.
Nå hører jeg og Kristine og Marte på Introducing Palace Players. Jeg klarer bare å tenke på gårsdagen. Det var så utrolig. Vi har hørt og sunget sangene dems hele dagen lang, nesten uten stans. Jeg er blitt forkjølet og har muligens en antydning til feber, men jeg vil bare tilbake til gårsdagen.

Neste gang Mew skal til Norge. Da er jeg der.

Bilder tatt med mobilen min:



Trykk på! Selv om det er dårlig kvalitet.


To bilder jeg fant på nett:




Kristine rakk å filme litt av 156 før kameraet døde:

they keep moving
to
build the bricks
climb the sticks
till the last stone
tumbles over hedges
there's nothing left
cause the fire


it's burning

sore throats
can't put two
and two
together
never awake
but in dreams
they keep building

Norge o:

HJEMME.

Jeg må bare fortelle at på flyplassen på Frankfurt fikk jeg en liten skål miso suppe og en tempura reke. Nam! Jeg blir så glad når jeg finner japanske spisesteder. Alexander liker Röyksopp forresten.

På flyet ble jeg sjekket opp av en afghaner. Jeg ble invitert til søsterens bryllup som holder sted i Nederland. Han spurte meg hva jeg syntes om ekteskap, om jeg hadde jobb, likte å drikke, om jeg likte svinekjøtt og fortalte om familien sin. Jeg tror han sa han skulle begynne å jobbe i et bakeri utenfor Oslo nå snart. Noen som vil ha nummeret hans? Han heter Josef, og liker Norge veldig godt.

Når jeg hadde hentet bagasjen min skyndte jeg meg ut til mamma.
Det er godt å være hjemme, selv om været er teit.

Dag 14

Dårlig vær 8( Jeg gikk opp på en gård ovenfor oss sammen med pappa for å kjøpe is. Men de som bodde der var borte, så jeg kjøpte heller en liten en i den boden de har stående der. Vi var vitner til et møte mellom katt med bytte og en nysgjerrig vofs. Katta virket brydd og forsvant med hunden diltende etter seg.

Så var vi på et slags thermalbad. Vannet kommer fra underjordiske kilder, så det er fullt av mineraler. Også er det glovarmt, og tungt å svømme i. Senere fikk vi besøk, av onkel + fetter og stebesteforeldre og Julia. Fridolin (fetteren min) er jevngammel som meg, og insisterte på at jeg skulle vise tegningene mine. Onkel Klaus måtte også spurte ut da det begynte å regne, siden han hadde glemt å ta ned taket på Cabrioleen sin.


Jeg liker mozzarella veldig godt :)))

Dag 13

høhø. I dag har jeg hamstret tyske ting. Milka, Kinder bonbons, Kinder Milchsnitte, Kinder Penguin, Milka sjokoladepulver (gleder meg til å prøve!), Brunch og en sånn trekantost (begge to er himmelsk gode).
Også kjøpte pappa gelatinsukker så jeg kan lage blåbærsyltetøy. Men han kjøpte i forholdet 2:1 x(
Noe som gjorde meg litt trist, er de nye seriene de har lagd av en tegneseriefigur jeg var kjempestor fan av.

Bibi Blocksberg

Nå er hun blitt hestejente! Jeg tror jeg griner. Hvorfor måtte de ødelegge henne med rodeo og firbeint hysteri? HEKS HEKS BORT MED ALT *ploff*
Sofie og Lily, niesene til Elke, har byttet plass med Julia nu. De er artige. Lily lurer på om alle i Norge bruker samme solbriller som meg, og mener at det selvfølgelig er snø og is nesten året rundt.

Dette har jeg spist nesten hver dag mens jeg har vært her. Mozzarella *smask*

I dag var vi og badet igjen. For mange folk. gnurr.
Forresten har de kjempesøte kattunger på en gård ovenfor oss. Og kalven så jeg sprette rundt sammen med en jevngammel venn for noen dager siden. Mødrene var litt skeptiske til meg, og hentet dem til seg og vasket dem konstant.

Dag 12

WHEEEEY EUROPA PARK :DDD

Det var kjempegøy! Jeg kjørte masse ting, som den nye berg og dalbanen i Island (Europa park er delt opp i forskjellige europeiske land. Den skandinaviske delen har blant annet svingende vikingskip, fjordrafting, fisketing, en stavkirke og noe annet rart)
Men det som stadig vekk imponerer meg med Europa park, er hvor ryddig og pent og velstelt alt er. Plantene er som tatt rett ut fra et hagemagasin. Men det som imponerer mest er vel alle dekorasjonene. De har hentet ting fra Europa over, så alt er temabelagt. I Poseidon, som er en gresk attraksjon, er køområdet inn dit, dekorert med greske statuer. Veggene er malt så det skal _se_ gresk ut, og der hvor man setter seg inn i båten, er det som om du er i en mytologisk hule, med enorme statuer og alt. Utenfor i Hellasområdet, er det som om du går gjennom en gresk landsby. Helt naturtro. Jeg anbefaler alle på det sterkeste å dra dit 8)

Noe som er litt utrolig, er at niesen til Elke (som er ti år gammel), kjørte den verste berg og dalbanen av alle - Silverstar. Herre, det hadde jeg aldri trodd! Alexander ble sjalu fordi hun fikk så mye oppmerksomhet etter det, og ropte stadig vekk "MEN JEG KJØRTE POSEIDON!"
I hvert fall var vi der i gode ni timer.

Jeg vil tilbake 8(