Strutseløp

A Jacksonville, Florida, man with an Ostrich-drawn cart, circa 1911

I noen land - som Afrika - er det en helt vanlig ting å ri på og konkurrere med strutser.

Sånn ellers er det ganske uvanlig.

Strutsene blir utstyrt og ridd slik som konkurransehester; bitt, tøyler og spesiallagde saler. Det at den er raskere enn hesten tar igjen for at den er så sta og vrang å styre.

Strutseløp er selvfølgelig langt mer interessant enn hesteløp.

Snart jul snart jul!

Det ser ut som vår her, det er nesten litt leit. Nå skal jeg snart på trening men DET er virkelig uinteressant.

Dagene går vekk til skole og skole og skole. Jeg gleder meg til ferie! Da skal jeg til Tyskland og kose meg. Det er fælt at jeg ikke har snakket med pappa eller Alexander på så lenge. Å holde kontakten har aldri vært min sterke side (spark meg bak).

Uansett har jeg nettopp vært hos Kristine og holdt overraskelsesbursdagsfest for Jonas sammen med henne, Kristina, Nanna og etterhvert Theo.

Nå er det... 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8 til ferie. Flaxkalenderen min er bare juggel forresten. Jeg NEKTER å tro på at hver andre person vinner! Puff.

From the moment we are born and hear our parents lips flutter streams of whispered tales, we crave for more. "Tell me about the little bear just one more time, please! I promise I will sleep afterwards!"

And then our parents would sigh and tell us about the boy and the bear yet again. Even though we had heard it seven times the past month already.

we're stardust

Mewkveld

Ååå, sommerfugler - sommerfugler! Det føles som om jeg skal lette avsted til himmelen. Mew konserten i går var så fantastisk til de dager. Jeg og Kristine møtte noen Frengers fra mewforumet, før vi gikk til Sentrum scene. Oppvarmingsbandet het Tzars, og de var ikke så aller verst, synes jeg.

Men det var da Mew kom at hele salen eksploderte.

De åpnet med en del gamle slagere, før satte i gang med ting fra det nye albumet, pluss flere eldre låter. Jonas spilte New Terrain + Nervous + She Came Home For Christmas på piano. Jeg trodde jeg skulle smelte. Det var så vakkert.

Ogsåogså var det to ganger der Jonas holdt mikrofonen ut til publikumet. Da smilte han. Jeg følte at han så på meg noen ganger da han så oppover mot galleriet, der vi under atten år satt (VI FIKK IKKE LOV TIL Å STÅ AV DE GRETNE VAKTENE >:( ). Da gikk det plutselig frysninger gjennom meg. Jeg sverger. Under Hawaii kom det opp dansende reinsdyr, som han hadde lagd. Hvor utrolig er ikke det? Jeg har til og med kapret meg en t-skjorte med dem på, pluss en bag og enda en t-skjorte. Bo takket oss masse, og de fortalte oss at det hadde vært deilig å spille for oss. Doktoren spilte faktisk på gitar i løpet av Snow Brigade, det overrasket meg.

Og selvfølgelig avsluttet de med Comforting Sounds. Hjerteskjærende vakkert.

Jeg vil tilbake. Det er nesten så jeg gråter nå. Er det virkelig mulig å elske et band så høyt?

hi

hi
Originally uploaded by Khanran

Jeg surrer litt

Nå prøver jeg meg frem med et annet utseende på bloggen. Jeg ble så lei av at templaten jeg hadde var så "smal" og skjærte i stykker bildene mine. Det er et spørsmål om html kunnskaper, men det har ikke jeg, så da får det bli slik inntil videre. Får se hvordan dette blir x: Hvis jeg ikke liker det bytter jeg tilbake til den smale sti.

Nu er jeg hos Kristine, og ser på Senkveld c:

Jeg liker, og skjønner forresten ikke at folk avslutter samtaler med

hei!

true-blue
Originally uploaded by Khanran

i'm an owl with tired eyes
i'm a scarecrow in disguise

Seabear - Arms

En fin side: http://www.inbflat.net/
Liker du å lage pene melodier?

yet again

I overimorgen, på lørdag, da skjer det noe stort. For meg betyr det all verden og mer til.
Jeg skal se Mew på Sentrum scene.
Hjertet mitt bobler.

(500) Days of Summer

If Tom had learned anything, it was that you can’t ascribe great cosmic significance to a simple earthly event. Coincidence. That’s all anything ever is. Nothing more than coincidence. Tom had finally learned. There’s no such thing as miracles. There’s no such thing as fate. Nothing is meant to be. He knew. He was sure of it now. Tom was… he was pretty sure.

sometimes

the day we went to the big, blue sea

that was the day i talked to seagulls through a telescope

the day we sat a-sail

it made no sense, because

i found a daisy, floating in the sea

and we were too nimble to see

that she held a letter

with washed-away mercies
adrift, no anxieties

sinking into the day we went to the big, blue sea


beach by ~kumiwi on deviantART

mareritt kanskje

I natt drømte jeg at jeg hadde revnet opp. Fra midten av brystet og ned til magen hadde jeg en bred mørk skorpe, som åpnet seg opp til et kjøttsår hver gang jeg rørte på meg. Jeg måtte løpe og skynde meg, det var vondt, men ingen ville hjelpe meg. Jeg hadde dårlig tid. Det var også en stor glasspyramide og natt.

The Fox Cub by ~Khanran on deviantART

akkurat sånn som vennen min, som nå står på skrivebordet mitt og ser på meg.

nå må jeg gi meg. skal sove. sunniva også.

shhh kristine.

Chatter

Chatter
Originally uploaded by Khanran

fra kreta

Operasjon Dagsverk

Brr, nå har tåka virkelig lagt seg her. Det ligger et tjukt lag rundt huset her.

I dag samlet jeg og Elisabeth inn mobiltelefoner. Operasjon Dagsverk vet du! Vi har funnet ut av at det bor masse skumle eldre i Hamar by. De er redde, noen søte, noen skumle, det lukter rart av kåkene dems og de gjemmer seg i frykt for Halloweenbarn og utlendinger. I den første blokken ringte vi på øverst først. Det var en søt dame som svarte "Ja, bare kom opp dere!..... RGAGGRGRJGAAARRCCHH"

DET HØRTES UT SOM OM HUN VRENGTE SEG SELV :(

Hun gav oss en Motorolamobil da.

Så var det en annen skummel dame.. vi trodde ikke det var noen hjemme, men noen minutter etter at vi ringte på åpnet plutselig døra seg såvidt, og et skrukkete ansikt tittet ut gjennom glippen. Det oste en rar lukt ut gjennom døra, og det var ikke et eneste lys tent der inne. Hun hørte oss nesten ikke, og sa hele tiden "hvasadu? jeg hører så dårlig jeg. Nei, takk for hvada?". Hun hadde ingen mobil så vi sa "Ha en fin dag" og hun lukket døra.

Men så! Når vi gikk ut så vi en gardin røre på seg, og ut av mørket så vi øynene hennes glimte. Det samme skjedde tre kvarter etterpå, da vi gikk forbi igjen. Da løp vi.

Alt i alt; det er bikkjekaldt. Jeg har fyrt i peisen og skal kose meg resten av dagen. The end :)

Litt oppsummering og sånn

Å, nå er jo kjempelenge siden jeg har vært her. Nesten lagt seg et tynt lag støv. unnskyld, jeg skal blåse bort :(

Så. hva har jeg holdt på med siden sist?

SAMMENDRAG here we go: (!!!)

I høstferien var jeg i Analipsi (på Kreta) sammen med mamma, Willy og Sunniva. Det var så kos som mulig går ann. De (klassen) kaller meg neger hver eneste gymtime. Det føles allerede så lenge siden, det er så rart.

Så var jeg på Desucon en eller annen helg. Det var koselig. Menneskene der er så åpne. Det ble litt rotete, men alt i alt var det kjempefint der.

Også var jeg hos Kristine nå i helga. Jeg hamstret litt iskaffe og vi var hos noen venner hun møtte på Desucon.

På søndagen dro vi på Musekonserten. Herregud så utrolig! Fantastisk lysshow! De klarer virkelig å være så overveldende som de gir uttrykk for å være. Sykt. Det var helt knall stemning. Jeg og Kristine hadde sitteplasser, men allikevel så stod vi og hoiet og hoppet sammen med de to ukjente ved siden av oss. Alle var så blide og oppjagde!

OGSÅ MØTTE VI THORBJØRN. heiThorbjørnhvisduleserdette!

For flere konsertbilder som jeg tok -> http://www.flickr.com/photos/khanran/sets/72157622665278724/

Høstferie

Så herlig. Nå er det høstferie! I morgen må jeg pakke til Hellas. Så rattatakjedelig. Også til Hellas da gitt, uff. Virkelig ingen som vil bytte plass med meg? Hallo? Nei? Da får jeg bare LIDE meg gjennom en uke med varme og Sunniva, Mamma og Willy da.

Jeg har farget håret. Jeg likte det ikke, mamma gjorde det. Jeg vil ha tilbake den forrige fargen, men etterveksten strålte som en flystripe i hodet mitt. Ikke rart fluene surra slik rundt hodet mitt.

Nå ser jeg på en slem mann på Norge Rundt som propper i seg fersk sjokolade. Å HERREGUD JEG BLIR SÅ SINT PÅ HAM. Han spiser med munnen åpen og snakker mot meg.

Nå SPISER HAN MER. GI DEEEG.

Jeg skal truserøske ham.

Jeg er forresten litt stolt av meg selv; jeg løpte 3000 meteren på 13:31 minutter.

Repeaterbeater

Skolen er slitsom for tiden, men jeg gleder meg skikkelig til høstferien nå.

MEN SE PÅ DETTE:::

Se! Himmel! Blodig fantastisk. Det er så bra. JeggledermegtilNovember.

haha, dette har blitt til en mewblogg.

Gratulerer så mye med 33 år ( i går), Jonas Bjerre (:

:

the world is flatsaywhat by ~Khanran on deviantART

dancer by ~Khanran on deviantART

bloods by ~Khanran on deviantART

splatter by ~Khanran on deviantART

Regnværsdag

I dag regner det, så jeg har nå endt opp med å multitaske litt. For øyeblikket scanner jeg inn bilder mens jeg lagrer bokmerker fra de forrige dataene til mækken min. (mildt sagt er jeg fortumlet over hvor mange matsider jeg hadde i bokmerkene mine)

I går var det fint vær. Så da kjørte jeg motorsykkel for første gang! Det var gøy, selv om den harket litt (DET VAR IKKE MIN SKYLD. Motorklumpen er to år yngre enn meg). Jeg gjorde det kjempebra i følge Willy ((((:

Jeg liker bilder.

spesielt fine bilder.

Vi tente på peisen for første gang i går. Det er et veiskille, synes jeg, hvis du skjønner. Bladene på trærne begynner å sprenge.
Nå sitter jeg på biblioteket og må på do.

Jeg er ganske kortfattet nå.
Og ganske glad.
Det er bra (:

Don't touch her there

She's blindfolded

She remembers on the bus

Into my heart, don't remember

Like you left us, without notice

Now you've come back

Like you left us, like you owe us

Into my heart

we were surrounded by children with beautiful eyes.
and all the birds born this year
died in our arms

Jeg vet ikke helt hva jeg skal skrive nå. Kristine har vært på besøk i helga c: Vi har vært på Hamar martn. Det var kjempedyrt. 40 kroner for én tur? Fysjameg!

Så var vi i Sverige i går, og kjøpte masse godteri.

Jeg ser på en dokumentar om Yellowstone på nrk1. Og spiser sjokolade.

Jeg vil til Yellowstone. Spiller ingen rolle om jeg blir zoolog eller ikke. Jeg vil dit.

Jeg. Jeg. Jeg. Meg. Jegogmeg-blogging er så kjedelig.

http://www.flickr.com/photos/fordesign/399467281/

http://www.flickr.com/photos/leviathor/332510899/

afternoon nap by ~Snovind on deviantART

snooze by ~Snovind on deviantART

wild and young, we got seasick by ~Khanran on deviantART

didn't want to wait by ~Khanran on deviantART

chant by ~Khanran on deviantART

maybe he's telling the truth by ~Khanran on deviantART

macbook pro

omgomg. I dag kom macen min flyvende til meg. Tusen takk Stein fra Budtjeneste, hvis det var det du het.

Nå skal jeg danse over grønne enger. Macbook Pro og Kristine forever and ever hjerthjertehjerte.

zorro by ~Snovind on deviantART


storytellers by ~Khanran on deviantART

darling, you're so bright. maybe you're a stranger instead.

livshistorien

“We ate the birds. We ate them. We wanted their songs to flow up through our throats and burst out of our mouths and so we ate them. We wanted their feathers to bud from our flesh. We wanted their wings, we wanted to fly as they did, soar freely among the treetops and the clouds, and so we ate them. We speared them, we clubbed them, we tangled their feet in glue, we netted them, we spitted them, we threw them onto hot coals, and all for love, because we loved them. We wanted to be one with them. We wanted to hatch out of clean, smooth, beautiful eggs, as they did, back when we were young and agile and innocent of cause and effect, we did not want the mess of being born and so we crammed the birds into our gullets, feathers and all, but it was no use, we couldn’t sing, not effortlessly as they do, we can’t fly, not without smoke and metal, and as for the eggs we don’t stand a chance. We’re mired in gravity, we’re earthbound. We’re ankle-deep in blood, and all because we ate the birds, we ate them a long time ago, when we still had the power to say no.”

— Margaret Atwood

We Only Dream of What We Know

Our dreams are frequently full of strangers who play out certain parts – did you know that your mind is not inventing those faces – they are real faces of real people that you have seen during your life but may not know or remember? The evil killer in your latest dream may be the guy who pumped petrol in to your Dad’s car when you were just a little kid. We have all seen hundreds of thousands of faces through our lives, so we have an endless supply of characters for our brain to utilize during our dreams.

link

Jeg har fått bytte klasse til 1sth! Hei Elisabeth c:

Nå ser jeg på Porco Rosso og drikker sjokolademelk. Namnam.

tip-toe waltz with me
that's worse you see
we could go

did you exist in that place
or was it just a space
herculean to fill

travel with me, i say
but don't push
the edge is sharp

quite suprised to know
was it all too big?

go and shout
you won't be found
cause your eyes are stitched

the cars go so fast
yellow lights dazzle
but no stars

we could go,
you know

Uff, merker du at sommeren tar sine siste åndedrag? Hun har dratt med det siste toget som gikk, drar kanskje et sukk og sovner i en rar stilling. Regnet har holdt henne nede i bakken, det er slitsomt det. Nå står høsten på perrongen, med et melankolsk dog lurt smil og glipper kofferten med de gule bladene og kulden rett ned i gulvet.
Hun skulle tatt et senere tog. Hvorfor gikk det ingen senere tog? Jeg skulle ønske det gikk et senere tog. Høsten kunne sittet på en benk og lest en avis han fant i søppelbøtta så lenge.

Ikke at det er noe galt med høsten. Han er jo en kunstner med forkjælighet for varme farger.


Nå hører jeg på klimpringenstampingensyngingenorkestramusikken til Beirut. dududuu. Men det er ikke poenget. Jeg gleder meg til å besøke den greske sommeren i Analipsi med Sunniva, Willy og Mamma.

Jeg glemte hva det var jeg skulle si. Det er irriterende.
Nei, vent! Der kom det.
Isted leste jeg igjennom de eldste innleggene mine. Gøy å kjenne seg igjen, selv om det har gått en god stund siden den gang.

Nå høres det ut som om jeg har levd et liv alt.

Forresten så skal jeg bytte klasse, av diverse grunner. Skolen er fin den.



Jeg har et ønske. Kan noen si hei til meg? Jeg ser dere. Det tar ikke mer enn kanskje to museklikk og tre tastetrykk.

she's so destroyed by ~Snovind on deviantART


grashoppa by ~Snovind on deviantART


solar berries by ~Snovind on deviantART

tilbake til skolen

En ting jeg ikke skjønner, er lesertallet mitt. Etter at jeg tryllet frem besøkstelleren i margen (--->) har den bare skutt opp i været. Tidligere hadde jeg en for hvert eneste besøk, men nå er det for hvert enkeltindivid. Aldri hadde jeg trodd at så mange personer leser/har lest/snublet innom bloggen min. Hvor dere kommer fra skjønner jeg heller ikke, for alle er som spøkelser som man bare.. _vet_ at er der, men som ikke avslører seg selv.

Katta er forresten fint og stort. Jeg begynte der på mandag.

Jeg har tørket støv av gitaren min og begynt å spille igjen. Se så fin hun er!






Jeg har også en ukulele:





Og vettu hva! I går var jeg innom butikken for å se etter cashewnøtter. Jeg fant så en pose som hadde gått ut sist måned, og fikk den søren meg gratis! 500 gram som egentlig kostet 78 kroner. Og de smaker aldeles nydelig.

Anbefalinger

Jeg har en side/blogg jeg vil anbefale:

http://postsecret.blogspot.com/

Postsecret handler om at folk sender inn postkort, hvor de har skrevet ned en av sine hemmeligheter. Det varierer hvor dype de er, men det er noe fascinerende med å lese gjennom dem. De oppdaterer hver søndag.


Tre bøker jeg har lest i det siste, og vil anbefale. 1984 og Animal Farm er egentlig et must å lese. Du kommer ikke utenom de i det daglige liv, selv om du ikke er klar over det:

Både 1984 og Animal Farm er blitt filmatisert, her er Animal Farm:

http://www.youtube.com/watch?v=NZldlyeR8DU

Jeg har forresten begynt å legge inn bilder til dagboken jeg skrev i Tyskland c:

Fotografier

Jeg er ingen flink fotograf, men jeg prøver, altså. I tillegg til tegnekontoen min på DeviantART, har jeg også en for fotografiene mine - www.snovind.deviantart.com


In a big, big way... by ~Snovind on deviantART


Ballad of the Dead by ~Snovind on deviantART

Denne tok jeg i Ravensbrück i sjøen hvor de dumpet asken av fangene. Den fløt foran oss under minnestunden og lette etter mat. Det var et spesielt syn, kan du si.


you forgot your glasses by ~Snovind on deviantART

Bestemor!


tomatoes by ~Snovind on deviantART


care. crossing. silentgaps.ful by ~Snovind on deviantART


hear me out by ~Snovind on deviantART

No More Stories/ Are Told Today/ I'm Sorry/ They Washed Away/ No More Stories/ The World Is Grey/ I'm Tired/ Let's Wash Away/

Fy fader.
Det blir bare bedre og bedre og bedre og bedre. Sometimes Life Isn't Easy ♥



Jeg har bakt boller som ble rundstykker. Jeg kommer ikke til å nå langt :( eller så må jeg bare begrense den eksperimentale siden min.

Øyafestivalen og Mew!

La meg fortelle.
Vi dro inn med busstogt-bane-t-banetrikk før vi fulgte strømmen inn til Øya (relativt tidlig, altså).
Vi tuslet litt rundt før vi så på åpningsshowet med Jaga Jazzist (gøy å se på trommissen) etterfulgt av Pony the Pirate på en annen scene. Så gikk og så på Bon Iver (De var flinke) før vi kjøpte oss mat. Vi kjøpte oss også den samme t-skjorten (mew engel på), pluss at jeg også kjøpte meg en av de nye t-skjortene og en hettegenser! De er så fine, jeg vil gro fast i dem.
Der møtte vi også på Mewkid (www.mewkid.blogg.no) og venninnen hennes. Jeg turte ikke si hei med det første, men hun var jo såklart kjempehyggelig så snart jeg klarte å hilse. Etterpå gikk vi over til Enga for å se på Band of Horses og kapre oss noen gode plasser foran.
30-20 minutter før de skulle spille, HAGLET det ned en regnskur. Kristine fløy og fant regnponchoer, så vi ble heldigvis bare halvbløte. Men vi stod i hele fire-fem timer i våte sko, men det gjorde ingenting til slutt. Fordi, vi klarte nemlig å klemme oss helt forrest inn til gjerdet til slutt.

Så stod vi der.
Når BOH gikk av scenen, kom det en mann med mewgenser og begynte å ordne med kabler og utstyr på scenen. Jeg tror det var Kasper i crewet til Mew. Det tok en time å vente til forestillingen begynte, men tiden fløy. Vi stod helt forrest, i midten.
Så kom de.
Åh, de var så strålende. Jonas sang så herlig. Han stod fem meter unna oss. De var virkelig i storform alle sammen. Jeg begynte nesten å grine flere ganger. Det var fantastisk. Helt utenomjordisk. Jeg mangler helt ord. Jeg er så glad jeg falt for dem. Jeg elsker dem. Man kunne ikke gjøre noe annet enn å danse og synge med. Men i løpet av de to første sangene kom det en solid vegg med fotografer foran oss og blokket alt som kan kalles utsikt.
Hjertet mitt hopper bare av å tenke på forestillingen. Nå kan jeg ikke fatte det lenger.
Jeg, har sett Mew?
Det var som en drøm du vil at bare skal vare og vare og vare.
Nå hører jeg og Kristine og Marte på Introducing Palace Players. Jeg klarer bare å tenke på gårsdagen. Det var så utrolig. Vi har hørt og sunget sangene dems hele dagen lang, nesten uten stans. Jeg er blitt forkjølet og har muligens en antydning til feber, men jeg vil bare tilbake til gårsdagen.

Neste gang Mew skal til Norge. Da er jeg der.

Bilder tatt med mobilen min:



Trykk på! Selv om det er dårlig kvalitet.


To bilder jeg fant på nett:




Kristine rakk å filme litt av 156 før kameraet døde: